Innlegg

Historier fra Palestina

Bilde
Foto: Ingunn Eriksen I august skulle jeg ha vært med i Fagforbundets delegasjon til Palestina og møtt organisasjonene Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp. På grunn av pandemien ble reisen digital. Jeg ble dypt berørt av samtalene vi hadde, og vil dele litt fra dem.   «Datteren min hopper i været av den minste lyd»   De ansatte på Norsk Folkehjelps kontor i Gaza er glade for å møte oss, men det går fort fram at de er som resten av befolkningen i Gaza sterkt preget av krigen i mai. De er enige om at den 11 dager lange krigen var verre enn både den 51 dager lange krigen i 2014 og krigene i 2012, og 2008/2009. Angrepene virket helt vilkårlig. Ingen steder var trygge, det finnes ingen bomberom, ingen steder å flykte. Foreldrene har vanskeligheter med å snakke om det bunnløst fortvilende ved å ikke kunne beskytte barna sine mot å bli drept eller skadet, å se nabohus bli flatbombet, datteren som klamrer seg til beina din når du selv må på toalettet eller sønnen som vet at du

Når folk er sultne, får du ikke engasjert dem i politisk arbeid

Bilde
På Sørmarka kurs- og konferansesenter sitter vi en gjeng med Palestina-aktivister. En litt vemodig gjeng som i uke 41 skulle ha reist til Libanon for å besøke de palestinske flyktningleirene og organisasjonene som Fagforbundet støtter gjennom samarbeidsprosjektet med Norsk Folkehjelp. Likevel er humøret og engasjementet blant Fagforbundets Palestina-ambassadører på et høyt nivå.  Situasjonen i Libanon er vanskelig, både med økonomisk krise, eksplosjonen i Beirut i august og korona som nå begynner å få fotfeste i leirene.  Første dagen på Sørmarka har vi Zoom-møte med frivillige fra Arab Palestinian Culture Club(APCC). APCC holder til i to av flyktningleirene i Libanon, klubbene har egen ledelse i tillegg til felles politisk og administrativ ledelse. Ammar er leder for klubben i Beirut, mens Yehya er leder for klubben I Beddawi. May leder kulturkomitéen og alle tre sitter i toppledelsen i APCC.   Ammar. Foto: APCC May. Foto: APCC Yehya. Foto: APCC Felles for alle tre er at de er unge vo

Koronakrisen og flyktningleirer

Denne uken skulle jeg, sammen med flere andre Palestina-ambassadører reist til Libanon. Dette ble det naturligvis ikke noe av, og vi samles på Sørmarka for å møte våre kamerater i Libanon i det digitale rom, samtidig som vi er flere av ambassadørene som møter hverandre for første gang. Derfor blir blogginnleggene noe annerledes enn de ville vært om jeg hadde vært i Libanon og skrevet direkte derfra om mine inntrykk og samtaler.  Før denne samlingen, har jeg tenkt på hvordan reisen ville vært om vi skulle dratt nå, mens Libanon er inne i en trippel krise, og jeg har tenkt mye på hvordan det må være å være flyktning nå.  I Norge har krisen rammet hardt, og for enkelte har krisen rammet hardere enn for andre. Du har, slike som meg, som har kunne tatt hjemmekontor, og ved hjelp av Teams, Zoom og alle mulige plattformer, kunne utført mitt arbeid "som normalt". Også har du de som har måtte dra på jobb hver dag, ofte med risiko både på tur til jobb, på jobben og på tur tilbake fra j