Når folk er sultne, får du ikke engasjert dem i politisk arbeid

På Sørmarka kurs- og konferansesenter sitter vi en gjeng med Palestina-aktivister. En litt vemodig gjeng som i uke 41 skulle ha reist til Libanon for å besøke de palestinske flyktningleirene og organisasjonene som Fagforbundet støtter gjennom samarbeidsprosjektet med Norsk Folkehjelp. Likevel er humøret og engasjementet blant Fagforbundets Palestina-ambassadører på et høyt nivå. 

Situasjonen i Libanon er vanskelig, både med økonomisk krise, eksplosjonen i Beirut i august og korona som nå begynner å få fotfeste i leirene. 

Første dagen på Sørmarka har vi Zoom-møte med frivillige fra Arab Palestinian Culture Club(APCC). APCC holder til i to av flyktningleirene i Libanon, klubbene har egen ledelse i tillegg til felles politisk og administrativ ledelse. Ammar er leder for klubben i Beirut, mens Yehya er leder for klubben I Beddawi. May leder kulturkomitéen og alle tre sitter i toppledelsen i APCC.  

Ammar. Foto: APCC

May. Foto: APCC

Yehya. Foto: APCC

Felles for alle tre er at de er unge voksne som startet i klubben da de var ungdommer, og som nå jobber med å engasjere andre unge. De forteller oss om klubben, og om det arbeidet de gjør. Det de forteller gjør at jeg skjønner at dette er en klubb etter mitt hjerte. De sikter på å engasjere unge i det sosiale livet i flyktningleiren. Hensikten er at ungdommen skal starte egne initiativer i deres egne lokalsamfunn. Deres fokus er å styrke unges kapasitet til å delta i beslutningsprosesser i leirene, prosesser som unge stort sett er ekskludert fra. APCC har også nå i koronatiden jobbet med opplæring for å kunne ha en nettbasert jobb, og til å være freelancere.

Dette er en kamp vi som jobber og har jobbet med ungdomsarbeid i fagforeningene kan kjenne igjen, kampen for å bli hørt og tatt på alvor av våre egne. 

Deres arbeidsmetode er å jobbe nedenfra og opp, fra grasrota. De bygger sitt arbeid gjennom sine frivillige og de frivillige legger til grunn hva de mener at organisasjonen skal jobbe med. Det er slike organisasjoner som kan endre verden. 

På FN-skolene ungdommen i flyktningleirene går på, lærer de ikke om Palestinas historie. Dette er på grunn av storpolitikk. FNs hjelpeorgan for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) kan miste økonomisk støtte fra givere som er pro-Israel dersom skolebøkene har med informasjon om historisk Palestina, det vil si historien før staten Israel ble dannet. APCC har derfor som mål å hjelpe palestinske ungdommer i leiren med å finne sin egen identitet, og lære om sin egen historie og kultur. 

Under koronatida har APCC, som oss alle, måtte omstille seg. De har jobbet med online-opplæring av sine frivillige, for å hjelpe dem i å utføre sitt arbeid på en bedre måte. Som opplæringsansvarlig i Fagforbundet Innlandet, der jeg har vært nødt til å omstille meg på samme måten, så kan jeg se for meg både hvilken glede det kan være å kunne nå ut til folk gjennom online-opplæring, men også frustrasjonen dersom nettet ikke funker ordentlig, eller alle tilpasningene som må gjøres. Strøm og nettilgang er et stort problem i leirene. 

APCC vet at det nytter ikke å få folk interessert i politikk og historiske røtter når all deres energi går med på å finne det neste måltidet. De jobber derfor også med nødhjelp. Imponerende nok så har de klart å få inn donasjoner på til sammen 100 000 dollar til matutdeling. 40 frivillige deler ut varm mat til 250 familier om dagen. Dette er felles over hele verden, og jeg kan relatere til mitt lokalsamfunn, der frivillige organisasjoner delte ut mat til familier som hadde mistet jobben sin. 

Foto: APCC

En organisasjon som jobber med å styrke unge menneskers mulighet til deltakelse i samfunnet og demokratisk påvirkning, jobber ikke med nødhjelp kun fordi det trengs. De skjønner at dersom du ikke har dine primærbehov dekket, så er det vanskelig å få folk til å engasjere seg i arbeidet de gjør. Situasjonen for de palestinske flyktningene i Libanon har gått fra verre til verst, og er man i en presset situasjon, så tar man en ting om gangen. Dersom du og din familie ikke har mat, så er det første prioritet. 

For palestinske flyktninger er det forbudt å ta jobber innen en rekke yrker i Libanon. Det gjør at det er stor arbeidsledighet blant palestinske unge. I fjor kom det krav om arbeidstillatelse på lik linje med arbeidsinnvandrere til tross for at palestinere er flyktninger som har vært i landet i mer enn 70 år. Innstrammingen på arbeidsmarkedet startet en rekke protester i fjor. Lite tilgjengelig arbeid gjør at rekrutteringspotensiale til militær- og kriminell aktivitet er stort. Når lønna for å være i militære grupper er stabil, så er det en måte å mate familien på. 

Den jobben som APCC gjør, er altså ikke bare nødhjelp gjennom utdeling av mat, den gjør at familier kan komme til dem, i stedet for at noen i familien begår kriminalitet eller rekrutteres til militæret. 

Det en inspirasjon for meg, som har jobbet med ungt fagforeningsarbeid i 7 år, å se at APCC opprettholder et håp i Libanon. De unge vi snakket med, hadde begynt som ledere i komiteer i leirene, de jobbet med å lede andre unge, og noen var blitt valg inn i fagforeninger. Det er nettopp dette som vil være med å endre fremtiden, at unge tenker selv, ønsker seg frie og uavhengige kvinne- og fagbevegelser, og ulike sosiale bevegelser. At de går sammen og organiserer seg for å endre verden. 

Foto: APCC

Som de avsluttet sin presentasjon med: 

Yesterday I was clever, so I wanted to change the universe. 

Today I am wise, so I am changing myself. 

(Rumi)

Foto: APCC

Les mer om da APCC besøkte Fagforbundet i 2019 her.